Suchergebnisse:
Frans II av Det tysk-romerske rike. Franz II Joseph Karl (født 12. februar 1768 i Firenze, død 2. mars 1835 i Wien) var keiser av det tysk-romerske rike fra 1792 til 1806, og som Franz I keiser av Østerrike fra 1804 til sin død i 1835. Han er også kjent som Franz av Habsburg.
- Statsoverhode
- Tysk-romersk keiser (1792–1806), kurfyrste, Konge av Böhmen (1792–1835)
Frans ( tysk: Franz) ( 12. februar 1768 - 2. marts 1835) var som Frans 2. den sidste kejser af det Tysk-romerske rige fra 1792 til 1806 og som Frans 1. den første kejser af Østrig fra 1804 til 1835. Han var søn af kejser Leopold 2. og kejserinde Maria Ludovika.
- 5. juli 1792 – 6. august 1806
- Leopold 2.
- Ingen, (Det Tysk-Romerske Rige opløst)
- 14. juli 1792, Frankfurt am Main
Franz II Joseph Karl var keiser av det tysk-romerske rike fra 1792 til 1806, og som Franz I keiser av Østerrike fra 1804 til sin død i 1835. Han er også kjent som Franz av Habsburg. Han ble den siste tysk-romerske keiseren da han under press fra den franske herskeren Napoléon Bonaparte avviklet det tysk-romerske riket i 1806.
Frans II, född 12 februari 1768 i Florens, död 2 mars 1835 i Wien, var tysk-romersk kejsare 1792 – 1806 och ärkehertig av Österrike 1792 – 1804. Han bar regentnamnet Frans I som kejsare av Österrike 1804 – 1835. Son till Leopold II och Maria Ludovika av Spanien. Han var den siste kejsaren av Tysk-romerska riket .
- Ingen (Position skapad)
- Ferdinand I av Österrike
- 11 augusti 1804-2 mars 1835
- 14 juli 1792 i Frankfurt
- «Hellig»
- Struktur
- institusjoner
- Historie
- de etterfølgende Tyske Statsdannelsene
- Ettertidens Vurdering
- Kilder
Selv om uttrykket «sacrum» («hellig») i forbindelse med det middelalderske romerske keiserdømmet ikke oppsto før i 1157 under Fredrik I Barbarossa, er det Otto den store som ble kronet til konge over Tyskland i 962, som vanligvis blir ansett for å være den første tysk-romerske keiseren. Otto var den første keiseren over det imperiet som ikke var en...
Det tysk-romerske rike var ingen nasjonalstat, men en overnasjonal statsdannelse som besto av et konglomerat av land i vest- og Sentral-Europa. Styreformen var føderal-monarkisk med en keiser som ble valgt av en gruppe kurfyrster (valgfyrster) bestående av de mektigste fyrster innenfor riket og kronet av paven i Roma. De enkelte fyrstene hadde stor...
Det keiserlige banner
Det tysk-romerske rikets flagg var ikke et nasjonalflagg i tradisjonell forstand, men et keiserlig bannersom ble brukt av keiseren. Fargene var svart og gull, men motiv en svart ørn på en gyllen bakgrunn. Fra slutten av 1200-tallet eller fra tidlig 1300-tallet, var klørne og nebbet farget rød. Fra tidlig på 1400-tallet ble det benyttet en dobbeltørn. Det ble også benyttet et rød og hvitt flagg, særlig da riket deltok i korstogene. Flagget som ble benyttet ble kalt «St. Georgsflagg» og hadde e...
Konge av romerne
Tittelen konge av romerne (latin: Rex Romanorum) ble benyttet av de tysk-romerske keiserne etter at de hadde blitt bekreftet som keisere, men før de hadde blitt kronet av paven. Tittelen impliserte en keiserlig rolle som var anerkjent av paven. Tidligere hadde tittelen Rex Teutonicorum («konger av tyskerne») blitt benyttet fram til Henrik II som var den første som tok tittelen konge av romernei bruk. Tittelen konge av romerneble også brukt som tittel for en arving til keisertronen som ble val...
Riksstender
Blant riksumiddelbare personer skilte man mellom riksstendene (entall riksstand, tysk Reichsstand) og resten, hvor riksstender var kjennetegnet ved at de var representert i den tysk-romerske riksdagen. Innen riksstendene ble det videre skilt mellom personer med virilstemme og slike med kuriatsstemme. En virilstemme innebar personlig møterett og egen stemme ved riksdagen (av latin vir= «mann», dvs. «en stemme per mann»). Riksstender uten virilstemme var på riksdagene representert via et kolleg...
Med kroningen av frankerkongen Karl den store til keiser av pave Leo III i Roma i år 800 ble forbindelsen knyttet til det gamle romerske keiserriket, hovedsakelig for han hadde blitt innsatt gjennom den tradisjonelle keiserlige kroningen av paven. Dette forble en viktig institusjon innen Det tysk-romerske rike fram til 1500-tallet. Karl den stores ...
Fra 1792 utløste revolusjonskrigene politiske prosesser som medførte en langsom oppløsning av riket. Reichsdeputationshauptschluss var en serie av mediatisering og sekularisering i perioden 1795 til 1814 gjennom den senere delen av den franske revolusjon og Napoleonstiden. I 1803 ble 103 tyske stater strøket av kartet og et rundt 130 000 km² landom...
I over 150 år ble det Det tysk-romerske rike nedvurdert av historikere, politikere og andre. Stormaktene mente Det tysk-romerske rike var en samling med latterlige småstater, uten evne til å hevde seg utenrikspolitisk. Liberale hevdet at standssamfunnet og eneveldet hadde stengt for mer representative, konstitusjonelle, styreformer, mens de nasjona...
Gotthard, Axel (2003): Das Alte Reich. Darmstadt: Wissenschaftliche Buchgesellschaft, ISBN 3-534-15118-6Hobson, Rolf, Europeisk politisk historie 1750–1950, Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2015, ISBN 978-82-02-24316-6Schmidt, Georg (1999): Geschichte des Alten Reiches. Staat und Nation in der Frühen Neuzeit 1495 – 1806. München: C.H.Beck, ISBN 3-406-45335-X- Ingen formell hovedstad
- Cuius regio, eius religio, etter freden i Augsburg 1555
- Våpenskjoldet «Quaterionenadler»
- Valgmonarki, keiserrike
Franz II Joseph Karl ( 12. februar 1768 – 2. mars 1835) var keisar av Det tysk-romerske riket frå 1792 til 1806, og som Franz I keisar av Austerrike frå 1804 til han døydde i 1835. Han er også kjend som Franz av Habsburg. Frans II blei den siste tysk-romerske keisaren då han under press frå Napoleon avvikla Det tysk-romerske riket i 1806 .
